Løvetann

Ja!

En stund siden sist nå. Lillemannen surrer inne på rommet, han har lagt seg med alle sine kjære drømmehagen figurer, mellomste og en venn er ute i parken og leker med en flygende robot og han største er på Teater Festival :) Det er helt stille her og jeg lurer på hvilken sang jeg skal spille, hvilken sang kan smelte sammen med den tilstanden jeg er i nå.... Det er jo sånn det er når musikken bare er den ekstra tingen du trenger for å være "On the top of the world"..

Det har skjedd mye med oss den siste tiden. Vi har flyttet ut fra huset, jeg og barna, og i bor nå på et koselig loft, alt er skummelt bra! Det er vel ikke over med meg og supermannen, men vi har det som så fint heter en pause..

Før jeg skriver noe mer skal jeg slette bilder og gjøre meg selv litt mer anonym. ;)

Ja, da har ho mor vært hos akupunktør. Det var en skikkelig fin og sympatisk fyr. Tror dette har noe for seg, for jeg kjente at det skjedde masse i de områdene han jobbet, særlig enkelte steder. Han satte ei nål i halebenområdet og jeg kjente det helt ned i tærne. Kanskje ikke så rart når det gjelder nerver, mente min far (som var barnevakt for anledningen). Det har han sikkert helt rett i, men det kjennes enda godt på flere av de stedene der nålene var. Særlig på ryggen oppe ved skulderbladene.

Glad for at jeg dro :) Nå kommer det teite! Hva i alle dager tenker jeg på, jeg var akkurat kommet frem, 5 minutt før jeg skulle, da jeg kom på at jeg ikke hadde sokker på meg, kjørte avgårde på ICA i full fart for å kjøpe et par. Fikk på meg sokkene i en avansert akrobatisk stilling mens jeg kjørte tilnake, pustet lettet ut for at det var fikset, men nå var tiden knapp og jeg fikk det litt travelt.  Akkurat i det jeg gikk inn døren slo en ekkel tanke meg, og det var at jeg kanskje måtte kle av meg, og den bittelille utvaskede stringtrusen fra 1998 som jeg hadde på meg var kanskje ikke det rette antrekket under buksa. For ikke å snakke om den litt for trange olabuksen jeg hadde over der. Klarte å fortrenge dette mens vi holdt på med kartleggingen, en liten stemme bak i hodet visket at "deeee gååååååååååår heeeelt fiiint, du trenger sikkert ikke kle av deg". Når kartleggeingen var ferdig reiste han seg opp og sier at jeg kan ta av meg buksen.
"Ehm, ja, det var det jeg var redd for" svarte jeg, han så uforstående på meg.
 "Ja, jeg tenkte ikke på at jeg burde ha noe skikkelig på meg, jeg hadde det så travelt".
"Å ja, så du har ikke noe under, ja, men det går fint!"
"Jo, jeg har jo noe under, men det passer ikke helt, jeg skulle kanskje tatt på meg en boxer eller noe"
Det ble sagt noe sånt som at når jeg skulle dit med bekken og fot så var det kanskje opplagt at jeg ble nødt til å ta av meg noe, og det var jo smertelig riktig og jeg følte meg mildt sagt litt forlegen.
Han forsikret meg om at det ikke gjorde noe og at han hadde sett alt før og at jeg bare kunne kle av meg på overkroppen og, hjelp! Det er mye verre å kle av seg på overkroppen når man har lite på underkroppen. Fikk et laken på meg og det hjalp. Underveis mente han til og med at det var ekstra praktisk med så lite under for det var lettere å komme til med nåler og sånt. Ja, ja, det er meg i et nøtteskall, tenker ikke over noe før jeg sitter midt oppi det. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg skal ha skikkelig undertøy på meg neste gang!!!

Jeg ble så avslappet og rolig i kroppen etter behandlingen, føles som om  jeg har sovet, kjenner meg uthvilt og rolig. Foten plager meg ikke.
Han mente at jeg hadde litt dårlig næringsopptak, tror han sa noe sånt som at det var litt lite futt i pulsen. ikke rart jeg var så langt fra høyt blodtrykk at jordmoren var litt overrasket under siste svangerskapet.

Men en flott time var det uansett og jeg gleder meg til neste gang :)

Hallo i uken!

Nei, de ble ingen baby en måneden :) Har fått litt sånn problemer med at jeg er så lite anonym i bloggen, samtidig vet jeg at om jeg ikke er 100 % meg så vil jeg kjede meg alt for fort. jeg må skrive rett fra hjertet. får se hva jeg gjør, muligens sletter jeg bilder og gjør meg mer anonym. Kan jo opprette en annen med bilder og sånt og, vet ikke helt...

Ellers går livet sin vante gang her. har vært hjemme fra jobb med minstemannen i 2 dager nå, må bli hjemme i morgen og. Jeg har tenkt å ta vaksine på han i morgen ettermiddag og siden han har vært litt syk så må jeg få han tipp topp til da. Men, jeg tviler, føles som om jeg må velge mellom pest og kolera her. Blir forvirret av alle forskjellige anbefalinger og vet ikke ut eller inn. Det er ekstremt mye informasjon om svineinfluensaen, samtidig er det lite informasjon om viktige ting, om  HVA man kan risikere, konsekvensene på lang sikt. hvorfor andre land er mer restriktive til å vaksinere barn og gravide???

Blir helt hodetullete av dette, hmfr!!!

I morgen skal jeg til akupunktør, gleder meg, litt spennende og skummelt og. har i alle fall tro på at det har noe for seg. Det var en veldig koselig mann jeg pratet med. han sa at første timen gikk til kartlegging og litt behandling, så starter vi skikkelig jobbing utpå nyåret.

En venninne av meg som også Blogger skriver varmt om yoga, og det burde jeg virkelig begynne med igjen, kommer, kommer... :)

Nå skal jeg først og fremst slutte med alkohol, ikke at jeg har noe problem med det, bare at jeg har bestemt meg for å spise druer istedenfor å drikke vin fremover en tid, hehe. Så skal jeg slutte å snuse og så må jeg bevege meg mer. Jeg er så trøtt hele dagen, sovner av bare jeg sitter i ro, det er kjedelig!

Hm, trangen til å bli mer anonym sniker seg hardt innpå meg her...

:)

Hehe, må tro om vi klarte å lage baby i dag da???????????????????????????????


Hihi :)

Her er et bilde av meg og min kjære, bildet er tatt i Vest-Finnmark, Lebesby. Vi er alltid i fjæra når vi er der. Dette bildet tok vi med selvutløser, jeg har alltid vært så glad i det.

Her er et bilde av min eldste sønn. Han er min store kloke og snille gutt. Vi er nok ganske lik hverandre vi to og det hender at vi kræsjer litt, men vi har et godt og nært forhold og jeg vet om det aller meste som foregår i livet hans. Er ekstra stolt når han ber meg om råd i forhold til sin nye forelskelse og sånt som ikke er en selvfølge at moren får vite noe om.



 Her er et bilde av guttene når de var 2 og 3 år, jeg får så blandede følelser når jeg ser de bildene. Jeg frydes over å se de herlige små guttene de en gang var, samtidig blir jeg litt vemodig og trist, for tiden går så fort og jeg er redd for at jeg skal glemme hvor fantastiske de var da. Er godt jeg har begynt å skrive blogg, kanskje det hjelper både meg og de å huske en dag.



♥ ♥ ♥

Jeg drømmer om å bli gravid igjen, jeg håper at det ikke vil ta så lang tid denne gangen. Siden jeg er 35 år så har jeg jo ikke så lang tid, men tid nok håper jeg :)

Jeg har 3 gutter og øsnker meg sånn en jente, men skulle det bli en gutt til så er jeg like glad for det og. Jeg elsker livet med barna!!

Til tider er jeg litt lei og sliten, eller jeg strever med å få alt til å gå rundt på en skikkelig måte.
Nå virker ikke vaskemaskinen, vi får ikke tak i reperatør. Siden jeg ikke er den som vasker klær hypppigst så er vår reine fasade avhengig av at den virker hver gang jeg skal sette den på. For det hender at ungene mangler både sokker og truser og da MÅ jeg få vasket opp noe fort sånn at de har til neste dag.
Jeg skulle ønske at jeg hadde støv på hjernen, men det har jeg altså ikke. På mine ekstra renholdsaktive dager tenker jeg med håp at "nå skjer det, nå får jeg støv på hjernen", men like fort som anfallet kommer er det over.

Heia!

Ja, da skal jeg forsøke å lage en blogg jeg og. Jeg kaller bloggen min Løvetann, det er et spesielt ord for meg. Og jeg er vel en plass i livet der jeg gjerne vil bringe det ordet inn igjen.

Jeg er 35 år, jobber som lærer. Er gift med en fin fyr og har 3 fantastiske barn. De kommer sist i denne rekken, for det er absolutt de jeg har mest å si om. Jeg lever for barna mine. Jeg synes de er 3 helt fantastiske vesen, og til min store glede så ser jeg at til tross for meg og alle mine feil og mangler, så utvikler de seg til å bli og være 3 herlige mennesker. All ære til Gud sier jeg bare :)

Appropos Gud. Jeg er nok et religiøst menneske, men jeg erkjenner meg ingen religion eller noen trosform, jeg bare er religiøs i mitt vesen og føler i hver minste del av mitt vesen at jeg ikke kan være noe annet. Det er heller ingen stor del av min hverdag i form av ritualer eller måte. Jeg ber en bønn hver kveld, og er utrolig taknemlig og lykkelig for det jeg har. Jeg elsker livet og jeg er så glad for at jeg får lov å være her og prøve meg på å leve et meningsfult liv. Selv om det til tider bare er et liv der det til og med er vanskelig å få endene til å møtes, og da tenker jeg ikke bare på økonomi.

Jeg tror selv at jeg har en rik bakgrunn. Rik på mange bekymringer og gale valg kanskje, men og mye godt og igjen, jeg er glad for alt jeg har opplevd, det gjør meg til meg i dag, og akkurat i dag er jeg ganske fornøyd med å være meg. Det er ikke noen spesiell grunn til det, er bare en god følelse. Den kommer og går som den vil den :)